Kambodsja 5, siste del.
På innsjøen Tonle Sap finnes flere flytende landsbyer. Her bor det fiskere, men i tilegg finner du flytende skoler, sykehus, verksteder og butikker. Arkitekten og Kenny Dundee leier en long-tail boat, og suser utover innsjøen på oppdagelsesjakt. Etter besøket returnerer de til Phnom Pehn. Resten av denne artikkelen brukes litt som en informasjon, dersom du selv har blitt nysgjerrig på en mc-tur til Kambodsja.
Tekst: Kyrre Hagen Foto Lenka: Leginova og Kyrre Hagen
Kvelden i forveien hadde Arkitekten og Kenny hatt en svært så livlig og morsom nyttårsaften i Kapong Chhnang. I den lille byen tusset det med folk. På vei tilbake til hotellet var de blitt bedt inn på en khmersk fest, og hadde danset med de lokale. Morgenen etter drar de ned i havna, for å undersøke mulighetene for å komme ut å se en av de flytende landsbyene. De bestemmer seg for å se den flytende landsbyen Kompong Luong, oppe ved Krakor.
Kampong Luong
Det kan være ganske stor høydeforskjell på vannstanden i Tonle Sap. Nå er den lav, derfor må Kenny og Arkitekten kjøre langt utover sandbankene før de kommer til båtene. Forskjellen inn til land kan faktisk variere med 5 kilometer. De flytende husene flyttes tilsvarende ettersom vannstanden stiger eller synker. Det er ikke vnskelig å få leid båt, for her blir de nærmest overfalt av karen som styrer alt her ute. De leier en long-tail boat med skipper for et par timer, dermed bærer det til “sjøs”. Det vil si ikke med en gang, for selv om de har leid vakt til syklene, er Arkitekten særdeles nøye med at alt må låses. Hun tar heller ikke sjansen på å ta av kjøreutstyret, og gjennomfører hele båtturen i full mc-bunad i 30 varmegrader. Arkitekten er jo fra Slovakia, og der nede tilhører raskt alle løse gjenstander sigøynerene. Kenny på sin side er ikke like nøye, og bytter varmt kjøreutstyr med t-shirts og shorts.
I den flytende landsbyen ved Krakor bor det om lag 10.000 mennesker. En del av befolkningen er ulovlige immigranter fra Vietnam, derfor vet man ikke helt sikkert hvor mange som bor her ute. De fleste livnærer seg på fiske, og du finner alt mulig av garn, ruser og annet fangstutstyr ute på Tonle Sap. Overalt håndteres fisk, som shippes videre til markedene i byene rundt. Med så mange mennesker er det i tillegg behov for skole, sykehus, butikker, bensinstasjoner, verksteder, kirker, templer og alle mulige andre fasiliteter som folk trenger, og du finner det her ute alt sammen. Det finnes til og med et flytende diskotek, og her er det høy musikk og dans, selv om det er midt på dagen. De fleste av husbåtene er blå av farge, men det er innslag av alle andre farger også, og standarden er mildt sagt varierende fra skikkelig fine hus til det man nærmest kan betrakte som rønner. Alle som bor her har en båt eller to. Noen med de karakteristiske lange akslene mellom motor og propell, mens andre må stakes, padles eller roes. Båtene er i alle størrelser, og noen er som flytende “Rett hjem” butikker. Det virker i grunn ikke som de mangler noe, og i tillegg til mennesker bor det både katter, bikkjer, høner og haner i den flytende landsbyen.
Siste etappe
Dagen etter setter de to nesa mot Phnom Pehn igjen. Landskapene er fine, med risåkrene som ligger i bassengene sine, og kuer og vannbøler som beiter i veikantene, og folk som fisker eller setter ruser i kanalene rundt dikene. Alle de små landsbyene de passerer er på en måte litt like. Det tetner til med små butikker av alle slag i det du nærmer deg sentrum, og det er ikke lett å skille de ulike butikkene fra hverandre. Det kan like godt være et verksted som en restaurant.
Selvsagt finner de en del grusveier på denne siste dagen også, men inn mot hovedstaden blir veiene bredere og trafikken tettner til. Arkitekten snor seg gjennom som en khmer. Etter ti dager på veien i Kambodsja har hun totalt mistet frykten for trafikken her nede. Den fungerer jo som bare det. Få steder er det lysregulering, men alt flyter likevel. Det som for lengst har gått opp for de to, er at denne byen ville vært en mye større utfordring om det ikke var for tohjulingene. Hadde du erstattet disse med biler, ville alt stoppet opp. Det er alltid plass til en motorsykkel eller scooter, og de kjører overalt.
Vi leverer syklene tilbake til Victory motorcycle rental. Arkitekten har med seg en regning fra reparasjonen i Areng, og de blar opp erstatning uten å blunke. Vi ber dem imidlertid beholde pengene, da vi har vært veldig fornøyde både med sykler og service, og reperasjonen var heller ikke særlig dyr. Der og da avsluttes motorsykkelturen i Kambodsja. En opplevelse som de to kommer til å leve lenge på. Dette var virkelig et eksotisk eventyr utenom det vanlige. De feirer det hele med et par eksklusive cocktails på takterrassen på hotellet, med panoramautsikt over byen, kongepalasset og Mekong-elven. Det å ha en passelig grovplan som ikke er mer låst enn at tilfeldigheten får lov til å råde, har igjen vært oppskriften på et vellykket motorsykkeleventyr.
Killing Fields:
Nest siste dag besøktes Killing Fields. I likhet med S-21, ble dette en gripende opplevelse. Tenk at noen kan gjøre noe slikt mot sitt eget folk. I tillegg er det ikke lenge siden, og khmerene vi traff som er i femtiårene eller eldre, har faktisk levd gjennom dette. På de nesten fire årene Pol Pot regjerte tok han livet av nesten 3 millioner kambodsjanere. Ingen var trygge, og ingen grunn var for liten til å få deg dødsdømt. Det er funnet 300 Killing Fields rundt i Kambodsja, og det er i dag mulig å besøke 86 av disse. Dagens styret i Kambodsja er spesielt. Det er et slags demokrati, men det finnes kun et parti du kan stemme på. Men landet er stabilt, og på tross av utbredt korrupsjon så er det å leve endelig i fred og bygge seg opp det viktigste for de fleste nå. Selv Arkitekten følte at landet var trygt å være i. Kambodsja defineres fremdeles som et u-land, men regjeringen har lagt en strategi for å få hevet levestandarden.
Hva er så erfaringen fra turen vår:
Reisen:
Det er langt å fly til Kambodsja. Når du kom hjem igjen har du faktisk flydd en distanse som tilsvarer en tur rundt jorda. Det tar tid, og vi måtte mellomlande to ganger begge veier. Dette medfører at du trenger et døgn på å komme til hektene igjen både på vei ned og opp. Ta dette med i beregningen når du planlegger turen. Flybiletter er forholdsvist dyrt, og jo tidligere du bestiller, jo større er sjansene for å få “rimelige” biletter. Vi betalte ca. NOK 17.500,- pr. stk.
Leie av motorsykkel:
Du kan selvfølgelig kjøpe turer som inkluderer både motorsykler, guide, hoteller og mat. Vi snakket med et par engelskmenn som gjorde dette. De betalte ca. NOK 21.000,- for en uke. Vi leide sykler selv og betalte NOK 300,- pr. dag. Dvs. 3.000,- for ti dager. Syklene vi leide var godt brukt, men i god stand. De hadde nye dekk, bremseklosser, kjeder og drev. Motorsykler er dyrt i Kambodsja, og tyveri er ikke uvanlig. Derfor må du legge igjen pass hos utleieren som sikkerhet. Vi la igjen et pass som sikkerhet for to sykler. Vi var nøye med parkeringen hele veien, og hadde i tillegg med oss en vaier som vi kunne låse syklene sammen med, og en skivelås med alarm. Det kan også nevnes at bensinprisene er ca. 1$ pr liter. Om du må reparere noe underveis er det verksteder overalt, og de er rimelige. Reservedeler er det imidlertid værre med. Vi hadde med oss både verktøy, slepetau og diverse nødutstyr, og fikk bruk for noe av dette.
Veier og ruter:
Arkitekten og Kenny var ute etter å kjøre spennende grusveier. Turen ble totalt ca 50% på grus og 50% asfalt. Store deler av landet er flatt, men det finnes noen fjellområder særlig i vest og nord. Unngå nasjonale hovedveier. På mange av disse pågikk det mye veiarbeid, og støvbelastningen og trafikk var plagsom. Laster du ned detaljerte kart, og velger de små veiene, er det ofte grusveier. Arkitekten og Kenny hadde forberedt seg med å finne en del GPX spor på nettet, med spennende offroad-ruter. Dette var suksess, så konklusjonen er at det finnes muligheter for alle typer kjøring i Kambodsja.
Mat:
Er du glad i å teste ut mat du ikke får hjemme er Kambodsja landet for deg. Frokost er gjerne suppe med nudler, eller en tynn risgrøt med litt spicy tilbehør. Du får kjøpt mat langs gatene overalt, og det er både billig og godt. Mye grønnsaker, fersk frukt, fisk, og grillede retter. Maten kan nok inneholde en annen bakterieflora en vi er vant til. Imodium og idoform bør være med på reisen. I tillegg er det lurt å ha med seg toalettpapir i bagasjen.
Overnattinger:
Overnattinger finnes på de fleste steder. Kenny Dundee og Arkitekten tok det meste på sparket, og overnattet både på homestay (hjemme hos folk), på hoteller, og moteller. Den beste overnattingen hadde vi i telt inne i jungelen nær Cardamom Mountains. Det er billig å bo i Kambodsja. På Homestay betalte vi fra NOK 75 – 120,- pr. person. Hotell-rom fikk vi fra NOK 300 – 500,-. I Phnom Pehn bør du ha bestilt hotell på forhånd, og du bør sikre deg et med sentral plassering. Vi bodde på Frangipani Royal Palace hotel, rett ved kongepalasset. Dette var bra, og hadde en flott takterrasse, med frokostservering og badebasseng, og likevel ikke dyrt.
Diverse:
Du trenger visum, for å reise inn til landet. Dette er enkelt å få, men krever at du har en referanseadresse, som for eksempel første hotell du overnatter. Når det gjelder vaksiner, må du selv vurder hva du trenger. Både malaria, tyfoidfeber, hepatitt og rabies kan være aktuelle vaksiner, og effektiv myggmiddel er noe man må ha (fås kjøpt på apotekene her). Det er to gangbare valuttaer som fungerer overalt. Lokal riels og US dollars. Vi hadde med oss en god del smådollars, som vi hadde bestilt hjemme. Dette var veldig greit, men du får tatt ut begge valuttaer i minibanker i byene. Riels er egentlig like kurant som dollar. Når du oppholder deg i byer er tuktuker ypperlige kjøretøy. De tar deg rimelig rundt i byene. Bruk gjerne litt tid i Phnom Phen, som har mange severdigheter verd å besøke. Khmerene kan være litt vanskalig å kommunisere med. De er veldig sjenerte, og ønsker ikke å si noe feil. Dette førte til mange pussige situasjoner. Google-translator var til god hjelp i flere situasjoner.
